Vi har 4 forskjellige hudtyper itillegg til flere forskjellige hudtilstander.

De 4 hudtypene vi har er:
– Normal hud
– Kombinert hud
– Fet hud
– Tørr hud

Hudtilstandene vi har er:
– Fuktighetsfattig hud
– Aknehud
– Sensitiv hud
– Allergisk hud
– Pigmentert hud
– Solskadet hud
– Voksen hud

Hudtypen man har er genetisk og er mer eller mindre konstant gjennom hele livet. Hudtilstanden er derimot ikke genetisk, og ALLE hudtyper kan ha de ulike hudtilstandenede i større eller mindre grad. Huden forandrer seg både etter årstid og etter hvert som man blir eldre.

Hvordan gjenkjenner vi hvilken type hud man har?

Hudtypen man har avgjøres av talgproduksjonen man har i huden.

Normal hud:
Gjenkjennes ved at den ser rimelig plettfri ut. Her er talgproduksjonen normal. Huden har små fine porer i hele ansiktet, men noen få komedoner (hudormer) i T-sonen kan forekomme. Huden har en fin rosa farge grunnet god blodsirkulasjon.

Kombinert hud:
Denne hudtypen er den hudtypen de fleste mennesker har.  Kombinert hud kaller vi også for blandingshud. Her har man gjerne både normale, tørre og/eller fete partier. Det vanligste er fet t-sone og tørre/normale kinn men det kan være motsatt.

Fet hud: 
Fet hudtype kommer av høy talgprodukjson i huden. Dette kjennetegnes ved at man har store porer i hele ansiktet. Den pleier som oftest også være blank og skinnende, har ofte komedoner (hudormer) og kviser og er i tillegg ofte tykk og gusten i fargen.

Tørr hud:
Tørr hud kommer av lav talgproduksjon. denne hudtypen kjennetegnes ved små, nesten usynlige porer. Den har ingen comedoner (hudormer) , den føles og ser stram ut og man kan ofte ha tørre flekker spredd i ansiktet. Tørrheten kan også utvikle seg til mikroskopiske sprekker i huden.  En tørr hud vil også få raskere rynker, dette gjelder spesielt rundt øyne og munn. Huden er ofte også sensitiv. Den vil for eksempel ofte reagere ved temperatursvingninger og utvikler lettere couperose (utvidede kappilærer eller sprengte blodkar). Huden ser tynn, nærmest transparent ut.

Hvordan gjenkjenner man de ulike hudtilstandene?

Fuktighetsfattig hud: En fuktighetsfattig hud mangler fuktighet i huden. Cellene i huden mangler da vann. Alle hudtyper kan være fuktighetsfattige. Den tørre hudtypen er som regel alltid fuktighetsfattig itillegg, men de aller mennesker opplever en grad av fuktighetsfattig hud gjennom livet. De fleste er mer fuktighetsfattig om vinteren enn på vår/sommer. Dette skyldes blant annet vedfyring og overgang fra kulde til varme når en går ut og inn.

En fuktighetsfattig hud føles stram på overflaten og hudstrukture ser ofte litt sprukket ut. En ser det gjerne ved å løfte litt på huden, den vill da kreppe seg lett sammen. Huden har ofte også fine små linjer som forsvinner når man tilfører fuktighet. Flass kan også forekomme.  Den beste indikasjon på at man er fuktighetsfattig er ved at huden føles stram etter vask/dusj slik at du føler at du bør tilføre fuktighet så fort som mulig.

Sensitiv hud: En sensitiv hud er en hud som lett får erythem (rødme), den har ofte couperose (utvidede kapilærer) ved nese og kinn. Sensitiv hud forekommer vanligvis på en tørr hudtype med fine porer. Når huden er tørr og fuktighetsfattig vill huden være mere ømtålig og den irriteres lettere.

Man ser også at sensitiv hud har sammenheng med hvor lys man er i huden. Jo lysere man er, dess sartere er den som regel. Men ALLE hudtyper kan være sensitive.  En sensitiv hud blir lett rød ved friksjon, varme eller ved bruk av parfymerte produkter.

Akne hud: Akne er en hudtilstand med tilstopninger i huden. Akne er rett og slett en sykdom i talgkjertlene i huden og i talgkanalene som fører talgen til hudoverflaten. Talgkjertelen produserer da for mye talg slik at talgkjertlene blir tette. Disse tilstoppningene ser man som komedoner(hudormer) og kviser. Komedoner har vi i 2 forskjellige typer: Åpne og lukkede.

De åpne komedonene har kanal til hudoverflaten og blir svarte ytterst (Den mørke fargen kommer av at talget oksiderer med luften). De åpne komedonene kan man gjerne klemme forsiktig ut. Lukkede komedoner har ingen kanal til hudoverflaten og er en lys propp i hårfolikkelen. De lukkede komedonene må som regel tas hull på for å få ut talget.
Vi har også to former for kviser: Vi har pustler og papler. En pustel er en pussfylt gul kvise. Den kan man forsiktig klemme ut når den er gul. EN papel kalles disse «underjordiske» vonde kvisene som man ofte kan kjenne i flere dager/uker før de forsvinner igjen. Disse kvisene bør du helst la være i fred. Om ikke kan det «eksplodere» i huden under og det kan komme opp enda mere talg i samme område. Det aller beste tipset her er derfor å la disse kvisene være aller mest i fred, så vill det gå over av seg selv. Da vill du i tillegg unngå stygge arr som kan oppstå ved for mye klemming på huden.

Allergisk hud
En allergisk reaksjon er en reaksjon som oppstår fordi kroppen/immunforsvaret reagerer på et fremmed stoff.
Alle hudtyper kan få en allergisk reaksjon. De allergifremkallende stoffene kan nemlig være alt mulig forskjellig. Det kan f.eks være legemidler som pencilin eller antibiotika, det kan være matvarer som nøtter, egg, melk eller reker eller ulike vaskemidler.
En allergisk reaksjon i huden viser seg ofte ved utslett, kløe og rødme i huden. Huden vil også gjerne svi og man vil få en varmefølelse i huden.
En allergisk reaksjon kan oppstå ved førstegangs kontakt, eller det kan oppstå over tid.

Solskadet hud:
Overdreven soling gir rask aldring av huden. En solskadet hud kjennetegnes av grovporet hud. Den er grå og gusten, den er slapp og pløsete med rynker. En har som regel både fine linjer og grove rynker. Det kakakteristiske ved rynkene som kommer etter soling er at de ofte går på tvers av de vanlige mimikkrynkene. Pigmentsflekker kommer som regel ofte 10 år etter at man har solt seg og mange kan få komedoner og talgklumper særlig rundt øyepartiet.



Voksen hud:

Etter hvert som man blir eldre vil også huden endre seg. En voksen hud kjennetegnes av rynker. Som regel kommer rynkene rundt øyne, munn og på halsen tidligst. Huden vill bli løsere og slappere grunnet dårligere muskeltonus.Mange får også pigmentsforandringer. Huden blir tynnere og den vil se mer grå og gusten ut. Dette kommer av at blodsirkulasjonen blir dårligere med alderen i tillegg til at cellefornyelsen går saktere (Når de døde hudcellene blir sittende lengre på huden vil det gjøre til at huden får mindre glød og den vil ser mer gråaktig ut). Huden blir også tørrere, spesielt hos damer. Dette skyldes mangel på østrogen. Etter hvert som østrogennivået faller går nemlig talgproduksjonen ned slik at huden blir tørrere.  Mange kan i tillegg være plaget med sjenerende hårvekst i ansiktet.

☆ Anne